Jeg var en av de første til å ta i bruk Facebook da det kom til Norge, men premisset for hva det var og hvordan dataene ble brukt har endret seg radikalt fra den gangen. Derfor valgte jeg å slette hele profilen min.

Det handler om både personvern og AI, men også om hvordan store aktører tar seg enorme friheter i å redefinere hva vi har gitt dem tillatelse til – og hvilke vilkår som skal gjelde for bruken av tjenester.

Student-Elise delte innhold på helt andre premisser enn Voksen-Elise, og de akkumulerte datene fra enorme mengder brukere blir brukt og misbrukt, solgt ogvideresolgt uten kontroll hos den som opprinnelig la det ut.

Det er ikke lengre siden Cambridge Analytica skandalen, enn at vi skal være skeptiske når Meta vil trene AI på brukergenerert innhold.
GDPR er en veldig, veldig god ting i vårt digitale samfunn.

Men er det i det hele tatt mulig å drive online markedsføring og synlighet uten Meta?

Jeg tror det – og dette er i så måte like mye et eksperiment for å se om jeg har rett.

Internett og SoMe ikke er det samme – og brukergrupper benytter mediene ulikt.
Skal du snakke til barn og unge når du dem ikke på Facebook – og stadig flere av de som bruker Meta ser seg lei på å kun få opp annonser i feeden.

Søkemotorene har ikke forsvunnet (selv om en del av de unge har tatt i bruk ChatGpt som et alternativ til Google – men det kan vi snakke om senere) og mange foretrekker å lete opp og sammenligne aktører på «internett» når de skal innhente tilbud.

Algoritmer har blitt fremstilt som noe magisk og uforståelig, og synlighet som nesten umulig, men realiteten er at har du internett så er du allerede mer synlig enn du noensinne har hatt mulighet til å være.